Godt nyttår!

Klokken slår 9. Jeg er på vei hjem fra kirken for å kle meg til den store festen. Kanskje bør jeg prøve å få snakke litt med mor og far på skype, nyttår er vel en slik typisk dag en bør snakke med foreldrene sine...i alle fall virker det som det når jeg ser tårene i øynene på mine brasilianske venner som feirer første nyttår som 24-åring uten familien.

På veien treffer jeg Anja, hun er på vei til kirka fra leiligheten, husker jeg ikke feil har hun låt den hvite singleten min. Vi er begge litt usikre på kleskoden på en slik kveld, har fått med oss noe om at det helst bør gå i hvitt..

Jeg gir henne en stor klem og et smil! Godt nyttår roper jeg! Nyttår norsk tid! Så skilles vi. Hele dagen hører vi rakettene smelle, men vi ser ikke et eneste fyrverkeri. Tankene faller på det storslåtte fyrverkeri på Copacabana stranden i Rio de Janeiro som bare er 150kr og 6 timer med buss i fra Vicosa, vår hjemby i Brasil, som for øvrig er tom etter en tre måneder lang streik ved universitetet.

Klokken slår 12. Vi sitter med lukkede øyne i kirken. Kanskje var det i stillhet, kanskje ba pastoren en kort bønn på uforståelig portugisisk. Ingen raketter. Ingen klemmer. Ingen "GODT NYTTÅR-skrik". Ingen stjerneskudd. Ingen nedtelling. Et nytt år, kl 12, brasiliansk tid.

En fantastisk feiring! Sammen med Ham jeg likevel elsker over alt og alle. I stillhet sammen med Gud innledet jeg året 2006, han som har gitt meg året i gave, og som nå gir meg et nytt år i gave. Sammen med mennesker som de neste ukene skulle vise seg å bli gode venner! Sammen med mennesker som allerede var gode venner. Og så tydelig sammen med Gud!


Siste dagen i år 2006. Jeg har ikke skrevet noen nyttårsforsetter, men har begynt godt allerede. Vasket i dag for første gang bilen, sjekket olja, og prøvde å lære meg forskjell på spylervæska og frostvæska. Dessuten ville far ha meg til å lære meg å kjøre opp oppkjørselen, ikke den jeg alltid krasjer i, men den andre...Den som bare mor og far kan kjøre opp..Den som til og med voksne mannfolk spinner i når de kjører opp i... Hehe..jeg var livredd, og etter ca 10 forsøk uten at jeg i det hele tatt hadde tro på meg selv at jeg ville klare det, sa jeg stopp...det får bli til neste år..

I kveld skal vi i siste liten visst være hos Audy. Vi skal lage god mat, fyre opp raketter, se Biler, proppe i oss med smågodt og chips, gi alle en stor klem og skrike godt nyttår til alle vi ser!

GODT NYTTÅR!!

Beijos!

skifte navn?

Min oldemor het Anna Rasmine. Jeg bor i hennes hus. Min farfar het Elling. Jeg bor i hans barndomshjem.

Jeg lurer på om jeg skal skifte navn til Eli Rasmine.

Eli Rasmine Bakken Idland

Eller kanskje bare Eli Rasmine Idland

Hvor mer jeg sier det, hvor mer har jeg lyst til å gjøre det...

2 dager i mitt lille paradis...
der en halvmåne danner lange skygger midt i den mørskeste natten
der det glitrer i en million små rimkrystaller
der kuldegradene sniker seg inn så nasen fryser
der en ikke hører noen biler
der en ikke ser noen gatelys
der det er bare deg, og Guds underfundige natur
der bare fossen durer
der bare en stemme synger
til deg Gud

på slike dager irriterer det meg grenseløst at jeg ikke bare er ute! At jeg på noen som helst måte kan finne på å gå inn i en overopphetet stue og se på film eller sitte i sofaen på hytta å lese pensum med en lillebrors irriterende fingrer som angriper meg i et sett. Eller at jeg i det hele tatt kan finne på å reise hjem igjen...

Når jeg er der vil jeg bare være der
Da vet jeg at det er det riktige
Der er det bare meg og Deg
Her er det så mye annet

2 nye alternativer om hva jeg kan bli:
- bilkræsjer..
- overta gården til onkel i Sirdal, starte retreatsenter, gå lange turer, tilbringe livet i stillhet sammen med Ham jeg elsker, nyte Hans utrolige skaperverk, prøve å passe litt på hans utrolige skaperverk så det ikke blir en millionhyttelandsby med innlagt strøm, vann og kloakk..

men kanskje er jeg for lat, kanskje sitter jeg likevel bare inne foran skjermen, kanskje jeg kommer til å savne statoilkakaoen, forro-dansen, bussturene, menigheten, alle vennene mine, butikkene osv...

Å joda bildene lyver litt...glemte kamera, så dette er mitt lille paradis i Sirdalen vinteren for noen år siden...nå er det dessverre bare rim og is, ikke det, elsker stedet uansett!

Gratulerer med dagen Jesus!

og god jul til alle dere mine venner!!

takk for alle gratulasjoner og god jul meldinger, presanger, bursdagskort og julekort (fikk vel bare et...hmm håper at julekorttradisjonen ikke dør ut..)

en annen stor feiring som vi begynner å se fremover er nyttårsfeiringa! Det ser ut som om vennegjengen skal være hos meg, så tar jeg meg den friheten å invitere deg som eventuelt ikke har så mye kjekt å gjøre på nyttårsaftenen til å komme til meg på Ålgård! Bare til å gi beskjed om du vil komme, så skal vennegjengen vurdere saken :P hehe...neida, så lenge ikke det blir for mange kan du nok komme!














Her kommer bilde av meg som verdens gladeste person (fordi jeg går på skøyter!) sammen med Anna! (Dette bilde skulle vært på sist blogg, men av en eller annen dum grunn ville ikke bloggen min legge det ut :( )

tjohei!

Julen er her, og mens vi venter på Jesu bursdag, har jeg begynt feiringen av min egen bursdag som er i dag... Torsdag ødela jeg julen for 12 av mine venner (+familien deres...) med å servere dem en halv båt hvitløk hver (mohahaha)! Neida...tror vi alle hadde en veldig koselig kveld, med salsa og forro dans, mime og hodeskalleleker og alt annet som hører med til et bursdagsselskap.
















some of my international guests: (a half year abroud make somethings with your guestslist..)Tone (half serbian) Leandro (half brazilian, half norweagian..) Anna (russian) Tamara (russian from Estonia) Anita (wannabe german??)

Thanks to all my guests for making a wonderful birthdayparty for me! So faltou o brigadeiro ne? ;) I also had a great visit from Brasil these days, Rafaela! It was really nice to speak some portugues again and to stay with some of the great brasilian people!
















Rafaela from Brasil, in a nice tipical brazilian pose! Of course we had to enjoy the sun in Norway (what? once again...really?! Sun in Norway?!?!?) with a little walk in Ålgård, taking pictures and some shopping of course(?!?)


But today we did the greatest thing ever! I think it is the thing I love most in this world to do!! Skating! Patinar! Gå på skøyter sammen med gode venner! Fantastisk...Fra nå av skal flere kvelder tilbringes på Klepp på skøytebanen like ved jærhagen!! mens vi venter på julesnø og skøyteis her hjemme...

Så er det bare til å sove litt før den store dagen i morgen (selv om i morgen er i dag på en måte siden klokka har passert 12 og vel så det...) 2 år nå...hmmm...2 år med lappen...men altså...20år sånn egentlig da.. litt skummelt egentlig...

forresten...lover å invitere litt flere mhs-folk hjem en kveld etter jul (evt etter eksamensuka?) når ikke alle er på juleferie! Så kan de som vil prøve ut oppkjørselen min ;)

bilen!!

Hmm..blei litt sjokka når eg plutselig såg någen blodspor på bilen ja...upps...neidå..e bare røde maling fra gjerde i oppkjørselen vår. Nå he eg krasja an litt både bak å framme...dvs sei at eg isje e så flinke å kjøra...d visste vel alle...men og at oppkjørselen vår e litt fæle..å når du isje he servostyring e d sje så lett å kjøre ut der..litt trongt kan du sei..så då blir d litt skrabe...

til Tine

I dag har jeg hatt verdens absolutte mest fantastiske dag på jobb! Første dagen på sikker nesten 2 måneder har vi hatt blå himmel, frost og litt tåke... Til vanlig hadde jeg nok sittet inne mesteparten av en slik dag, men i dag har jeg vært ute på jobb hele dagen! Og når jobben går ut på å sminke små søte barn med røde kinn og fregner, for deretter ta bilde av dem, gi dem presanger og gå rundt juletreet med dem, ja da kan vel ikke dagen bli så mye bedre! Spesielt ikke når en er omringet av en million julelys (og det er ikke en overdrivelse men et nøyaktig tall!!), tusen juletre og høystakker (det kan nok være en overdrivelse, men det er nokså mange..) tusen små julenisser, korpsmusikk (julesanger :)), og snø (okey da så er det bare bobler/skum, men i dag var det så kaldt at det nesten frøs til snø ;))

jeg måtte jobbe 2 dager i julenissens hemmelige verden i kongeparken i år også... blir vel aldri ferdig med det stedet, eller hva sier du Egil :P?

Men selv om jeg har hatt en fantastisk dag, skulle jeg egentlig ønske at jeg kunne vært hjemme i dag å snakket med Tine i telefonen noen timer, for jeg regner med du er ute å feirer dagen din nå......menmen, me får ta d i mårå vennen! Legger ut bilder av bilen min...de er ikke så bra.for det var litt mørkt...og den nye høye madrassen min som stikker en meter opp over senga (okey..det var en overdrivelse) og som jeg første natta var livredd for å dette ned fra...og som jeg en gang sist uke faktsik datt ned fra!! :O

Leif Arne, må nok skuffe deg med bilbildene...om det nå enda hadde vært så vel at jeg bare hadde krasjet den gamle bilen et par ganger, den var der så mange bulker på fra før av at en krasj fra og til egentlig ikke spilte så stor rolle... men nå har far kjøpt en ny bil, og den gamle er solgt for knoksepris til en kamerat... men jeg skal se om jeg ikke finner noen bilder av den taipa støtfangeren, så skal jeg poste dem en annen gang..















her e den høge madrassen på mitt sinnsykt fine, ryddete rom...hehe..i mårå ska eg pynta t jul trur eg...må meste d nå!

hmm...nå klarte eg visst isje å få lagt ut bilde av bilen ligavel..jaja..får prøva igjen litt seinare, men de komme!

Til Tine!

I god Tine-tradisjon, vil jeg nå, midt på mørkeste natta, skrive noen velvalgte ord om min kjære bestevennine, SSTTWÅ, som i dag fyller 20 år! Tine og jeg har kjent hverandre så godt som hele livet. Hvis en ser vekk i fra de to siste åra, er det bare en bratt fæl bakke, noen svetteperler på ryggen og et par minutter som har skilt oss. For akkurat et år siden lagte Tine pepperkakehus hjemme med venner på Ålgård, mens jeg sov i en toppleilighet med utsikt over Copacabana i Rio de Janeiro. I dag sitter jeg her hjemme på Ålgård mens Tine enten er i Hollywood eller Florida hvor hun jobber i Dinsneyworld.... En ting er sikkert...bestevenninner er ikke skapt for å være så langt vekke fra hverandre...

Jeg og Tine har ikke alltid vært beste venner...For det meste har vi vært nokså stygge uvenner... Da vi var små bet vi hverandre, (dvs jeg mener ennå det var du som bet meg, mens du mener vel fortsatt at det var jeg som bet deg?) og mesteparten av barne- og ungdomsskolen gikk med på baksnakking og hating av hverandre...Jeg vil helst slippe å nevne alle de forferdelige tingene jeg har sagt, tenkt og gjort mot deg...

Men heldigvis så skjedde det noe, som vi selv har sett på som en liten inngripen fra Gud i våre liv. En gang i slutten av 10.klasse må vi vel plutselig ha blitt nokså gode venner (vi har febrilsk søkt gjennom skoledagbøkene våre for å finne hvorfor og når og hva som egentlig skjedde, uten å egentlig finne noe bra svar..) for på yrkesmessa gikk vi plutselig sammen. Der lovde jeg Tine å hjelpe henne med karakterene for å komme inn på dans på lundehaugen, og etter den dagen følgte det mye flåklypaspilling, postsortering og litt matteeksamenslesing, og plutselig var vi bestevenninner. Det var vi i allefall i første videregående, selv om vi da var skilt på to forskjellige skoler... I allefall pugget jeg alle navnene i klassen til Tine (det er mer en jeg kan si om klassen jeg går i nå...), klassen som altså var danseklassen på lundehaugen dans. Flåklypespil..erhm..jeg mener lesinga av matten til eksamen hadde altså hjulpet Tine til å komme inn på dans!

Det som er så spesielt med dette, er at hvis ikke Tine hadde kommet inn på dans, hvis ikke vårt bitre uvennskap plutselig på en merkverdig måte hadde snudd seg til et vennskap slik at jeg fikk hjelpe henne med de gode karakterene, hadde ikke Tine møtt sine kristne venner i danseklassen, Tina, Mie og Renate, og da hadde nok heller ikke de tatt oss med på Jesus-festivalen og Arena, hvorav Tine faktisk møtte Jesus og ble frelst, og et år etterpå følgte jeg også med på lasset og ble kristen! Og hvis ikke jeg hadde blitt kristen...vel da hadde jeg nok aldri reist til Brasil, aldri gått på mhs, aldri jobbet i Baptistkirken... Rett og slett aldri fått et liv sammen med Jesus i evigheten... Derfor setter jeg vennskapet vårt så utrolig høyt, fordi jeg har sett og forstått at Gud lot oss bli venner for at vi skulle få lov til å finne sannheten, veien og livet.. Og jeg er evig takknemlig for at du holdt ut med meg det første året ditt som kristen, da jeg var den verst tenkelige bestevenninne å ha som et nyfrelst uvitende barn, en bestevenninne som satte spørsmålstegn med alt innenfor kristendommen, som den søkende, nyreligiøse, asketiske gnostikeren (får litt fine ord på det når en studere KRL...) jeg var... Jeg er utrolig takknemlig for at du stod fast på ditt, at du ba for meg, at du hørte på meg og at du til slutt førte meg til Jesus!

Men Tine er selvfølgelig så mye mer enn bare et middel som førte meg til Jesus. (selv om det i seg selv ikke er så lite det da..) Tine er den som har overlevd skravlinga mi på bussen hver morgen i et par år når alle egentlig bare vil sove. Tine er den jeg har delt ufattelig mange nattetimer med, enten i svingen under stjernehimmelen i en dyp filosofisk samtale, på rommet ditt foran TV-en med en heller dårlig film snurrende på skjermen (husker du den Kina-filmen?), badende i edlandsvannet eller i bilen min da vi ba sammen....savner å be sammen med deg!! Tine er den jeg fikk katten min Molly av! Tine er den jeg har spilt legoracer sammen med til dundrende s-club 7 musikk, Tine er den jeg har lagt uttallige typer snøhytter med i snøen, Tine er den jeg kan snakke om absolutt alt med, Tine er rett og slett bare en veldig god venninne! En venninne jeg deler utallige minner med! (aborea, women in white, mølleren, kongeparken, arena, impuls, latterkramper, gulerotkaka mi, muffins, olsens årnesentral, krokket, basketball...osv)

ok, hvis du ikke heter Tine nå, kan du egentlig bare slutte å lese nå, for dette blir vel egentlig mer direkte til Tine..og kanskje skulle jeg heller sendt det på en mail... :S menmen..

Tine, kjenne at eg savne deg någe sinnsykt! Savne å snakka med deg, klemma rundt deg, finna på crazy ting samen med deg og gå med lige klær som deg! Nå syns eg me he våre litt for lenge vekke fra kvarandre...vett på en måde at alt med he gjort å sånn me he hatt det fra nå av bare komme t å ver goe minne, d kan aldri bli det sama... Men samtidig håbe eg at me snart med kan få ver på same plassen igjen jallefall, sånn at med kan finna på nye ting samen, drømma i samen og snakka i samen igjen...

Du e ei fantastiske jenta! Merke at eg savne någen som deg, som alltid e der uansett, som alltid blir med å spele krokket uansett om det e eksamen dagen ittepå! Savne utrulig masse samtalane og drømmane våre! Digge deg for den supersosiala, gøyala jentå du e! For alt det løgna du finne på! Digge at du e ærlige å utrulig sjølsikker! Digge brannen du hadde for å gjør Jesus kjent! Du e den så gjørr meg så utrulig redde t tider...(som f.eks. når du sykle uten å holda hendene på rattet..) Men som regel gjør du meg bare så utrulig glae!

akkurat nå sitte eg å grine...sånn så eg gjorde for et år siden og når eg va i Brasil...eg har såde å sitt på bilde av oss..vett du ke..eg vil at du ska komma tebage...savne någen å ta bilde med...savne akkurat deg akkurat sånn så du e vennen! håbe eg får snakt med deg i løbe av dagen! (e på jobb i kongeparken fra hall 12-hall 8) love å legga ut et bilde av den "nye" bilen min i løbe av dagen, så eg forresten allerede he klart å krasje litt både framme og bag... :S og den høge nye madrassen i sengå, så eg he dotte ut av ei gång... 0: ellers går eg i helgå me ei blåe slags juksedongribuksa så eg fekk av deg ei gong! ;) Å så håbe eg d gamla nr ditt funke ennå, for eg he bedt litt folk om skriva melding t deg ;)

utrulig glae i deg vennen! savne deg!

Fica com Deus! e Q Ele te abencoe demais!!

hvor er alle heltene?

Om gamle damer kan rolse litt inni mellom, kan en også i deres tanker sjeldne noen gode refleksjoner. Selv om jeg vel heller ikke bør si også, for det er vel heller spesielt hos dem en kan forvente oss en del smarte tanker. Vi har i allefall en del gode grunner til å respektere dem ganske så høyt og kanskje også høre litt mer på dem. De har tross alt levd noen år lenger oss (ganske så mange faktisk), og for de av oss som synes det kan gå litt tregt i svingene hos gamle mennesker (de minner av og til (u)hyggelig om ringenes herres enter eller var det anter?:S de gamle, store, søte, fantastiske, diggbare trærne) har disse gamle mennesker tross alt overlevd et race av en utvikling som få av oss kan fatte og forstå. Selv river jeg meg i hodet over min nye mobiltelefon, selv har mange av disse gamle gått fra at et julekort i året var eneste kontakt de hadde med noen familiemedlemmer (fordi de verken hadde pc, telefon, mobil, tv osv) til å taste sms-meldinger daglig. Tidene har forandret seg, og det er ikke rart at de gamle ikke alltid henger like godt med i svingene når barnebarna egentlig synes de er litt njub (fordi som følte de datt litt av i svingene selv der ja..er njub en forkortelse av newbeginner, og min lillebrors favorittkallenavn på meg...) når den gamle ikke helt forstår dagens prat om sms, gps, msn, wow, lol, glhf osv, surrer rundt for alvor...

Men jo altså..poenget var at utviklingen har de siste hundre årene godt i lysets hastighet, og ikke i alle tilfeller har utviklingen ført til noe klart bedre enn det gode gamle... Og i dag forstod jeg plutselig noe av det min kjære Farmor har mast om lenge. "Det er så få mennesker ute i gatene for tiden," sier hun hver gang vi er på besøk. "Er aldri naboene ute hos dere heller nei," sier hun hver gang hun er på besøk hos oss. Og det er jo ganske sant, hvor er alle heltene? Hvor er småguttene som leker indianer og bygger hytter i skogene? Hvor er småjentene som sykler i gata i den tro at de rir på de flotteste hester? Hvor er nabokona som kommer for å "låne en kopp sukker" men egenltlig bare skal fortelle videre litt bygdesladder? Hvor er mannfolkene som sitter i gata med en ølflaske i hånda og ser på damene som går forbi? Eller hvor er egentlig de vakre damene som skulle ha gått forbi? (ok...de to siste der er vel kanskje ikke helt idealet da...men i alle fall i Brasil er dette et nokså vanlig fenomen, der folk faktisk holder seg mer ute på gata enn oss..)

Og i dag kom Farmor med et slags svar på dette spørsmålet...hun pekte nemlig både på avisa og tv-en og sa: "det er så mange mennsker her!" Der er alle mennesker. På en skjerm, i et blad. Der er det vi møter mennesker i dag. Ikke rart at Farmor reagerer. Det burde vel også vi gjort! Mennesker i dag ser du på TV, ikke i gata. Mennesker i dag leser du om i Se og Hør, det er ikke lenger nabokona som kommer innom med dagens sladder. Venner i dag møter du på msn, ikke på byen. Meninger i dag skriver du på bloggen (å ja..jeg er en stor synder her selv), du skråler dem ikke ut på en lokal pub. Beskjeder i dag gis over en sms, ikke over telefonen. (som i allefall er litt mer personlig). Eventyr i dag leser vi om i en bok, vi hører dem ikke av landsbyens forteller rundt et knitrende bål...

Ok, jeg vet, jeg overdriver en liten smule. Men dere ser vel også hvor vi kanskje er på vei? Gata blir tommere og tommere og kontaktlista på msnen blir lengre og lengre...

Jesu bursdag!

Vi nærmer oss en heidundrende bursdagsfeiring, der bursdagsbarnet faktisk ikke er verken meg eller deg, men Jesus. I år er tredje året jeg feirer bursdagen til Jesus som en venn av Jesus. Andre året jeg feirer den i Norge. Tidligere har jeg vel vært som de fleste andre er, en innbudt gjest, for vi er vel alle inbudne, men mens jeg menget meg med alle de andre gjestene i bursdagsselskapet, fikk jeg aldri helt med meg hvem bursdagsbarnet var! Eller jeg visste det vel, men jeg kjente Ham ikke, jeg visste ikke hvem Han var. Kanskje følte jeg det som så mange andre at det var jeg som hadde bursdag, det var da tross alt jeg som fikk gavene...

Men for ca to og et halvt år siden møtte jeg bursdagsbarnet. Og det fantastiske er at bursdagsbarnet faktisk klarer det jeg aldri klarer når jeg feirer bursdagen min med å ha åpent hus, han klarer å bli kjent med oss alle. Han har alltid tid til oss alle. (hvor mange venner har du som er slik? jeg har toppen to..) Han elsker oss alle. Han kjenner oss alle inn og ut og kjenner hvert hårstrå på hvert hode, hver rastløs storetå og hver lykkelige forelskelse. Han kjenner hver tunge tanke, en hver misunnelse, en hver løgn, en hver stolthet og en hver sjokoladeoppslukenhet. Han passer på oss alle.

Og med en annen glede enn før, selv om jeg selvfølgelig alltid har elsket julen, får jeg tårer i øynene og en varm god følelse inni meg når jeg synger julesanger, pynter juletre og hører juleevangeliet. For nå kjenner jeg jo bursdagsbarnet. Jeg forstår hvor utrolig fantastisk det er at Gud ble menneske, at Gud nedverdiget seg selv og ble et svakt lite barn, og ble som oss, og ble Jesus. Født, ikke skapt, av Gud. (der kom dogmatikken inn ja... ) Og jeg forstår hvorfor denne bursdagen selvfølgelig må være større enn både min og din bursdag.

Men så er det nå en høyst spesiell og uvanlig bursdag også. Det er nemlig få av oss som ber bursdagsbarnet om en ønskeliste, og enda mindre som faktisk gir gaver og kort til bursdagsbarnet. Og joda, man skal ikke glemme at man synger for bursdagsbarnet, og har en hau med fester for han, selv om han nok selv hadde foretrukket om julebordene hadde skiftet navn, fordi de fleste av dem ikke akkurat har som mål og feire bursdagsbarnet, men vel heller seg selv..

Men så er det jo også nettopp dette som er så spesielt med denne bursdagsfeiringen. Det er ikke bursdagsbarnet som får en gave, det er bursdagsbarnet selv som kommer med den største gaven av dem alle! Den gaven som jeg mottok for 2 og et halvt år siden. Gaven som er fint pakket inn i kristne liturgier, normer og tradisjoner. Den største gaven en kan få. Nemlig Guds nåde, kjærlighet og fred. Nemlig et liv i evighet sammen med vår Far, der vi alle var skapt til å være. Der det ikke finnes noe ondt, men bare er godhet. Den gaven som gir oss grunn til å stryke alle vanlige ønskelister, fordi gaven innebærer en utrolig vakker leveregel: Herren er min hyrde jeg mangler ingenting.

God jul!

ps: håper du også kjenner bursdagsbarnet, det gjør både julen og livet noen hakk bedre, dessuten er det vel logisk å kjenne bursdagsbarnet når en først feirer bursdagen så iherdig... Han har tid til deg også altså, så han venter egentlig bare på at du skal si de "magiske" ordene, Jesus, jeg tror på deg, jeg tror du er Guds Sønn, og jeg tror på at du døde for mine synder, for at jeg skulle få et evig liv sammen med deg...så enkelt..så vanskelig..

pps: kanskje vi bør prøve å gi Jesus også en bursdagsgave til jul?

enda mer utvidet ønskeliste ;)

• Sett inn pengene du ellers ville brukt på å kjøpt julegave til meg for på kontonr: 6318 09 53878. Da går pengene til strømmestiftelsen, hovedsaklig da til mikrofinans, altså smålån til fattige mennesker slik at de kan få en sjanse til å komme seg litt oppover i denne verden!
• gavekort på masajetime (hmm..ja...jeg hater egentlig masaje..men i følge fysioterapeuten er visst skuldrene, nakken og ryggen min nokså stive...)
• en litt stor veske
• noen vil kanskje si et belte :P (så jeg slipper å bruke far sitt...)
• klær generelt...
• et stort badehåndkle
• en bibel type kings james utgaven kanskje...
• hmmm...jeg skal se om jeg finner noen bra bøker også som ikke er pensum..hehe...noen som har noen gode anbefalinger?
• en liten paraply
• cder...typisk rolig instrumental musikk (f.eks. klassisk), et eller annet gøy musikk jeg kan høre på i bilen....salmecd (ikke samle) kanskje wow...?
• de andre har halvveis overtalt meg til å ønske meg bestikk og tallerkener og glass og andre utflyttingting...så jo..men jeg flytter ikke ut ennå!!
• akrylmaling
• grå statoil termos, slik at jeg kan fylle på gratis kakao til vennene mine også ;)

blir generelt glad for det meste!

hva skal jeg bli når jeg blir stor?

Jeg hiver meg på Ingeborgs ide om å ha litt idemyldring med dere om hva jeg skal bli når jeg blir stor...her er de forslaga som går å virrer rundt i hodet mitt: (ikke i prioritert rekkefølge!!)

prest (det vil si i den norske kirke...det vil si at jeg blir værende i stavanger for å studere)
kateket (det vil også si i den norske kirke, men da må jeg studere to år i oslo :S)
pastor (det vil si i en frimenighet, f.eks. en baptistmenighet :) da må jeg pendle to år til Oslo og studere på salt)
pastora (dvs i Brasil, en kvinnelig pastor i Brasil..)
ungdomspastor/arbeider (hmm...da blir det nok også salt)
misjonær (i Brasil? i Mosambik? der snakker de også portugisisk! hva studerer jeg da? blir jeg da teltmaker misjonær? i så tilfelle hva slags telt skal jeg lage? kanskje 12-mannstelt med innebygd kart og gps, elle kæ seie du Tine?)
bistandsminister (for å legge lista litt høyt..)
politiker (da mener far og mor at jeg kan forandre verden, hmm..en kristen sv-politiker...skummelt, men fortsatt bedre enn samarbeid med frp?!)
bistandsarbeider (da tar jeg utviklingsstudier og henger meg på resten av Hald-folka i planen om å redde verden)
journalist (min ungdomsdrøm...da må jeg lese aviser...blæh...)
forfatter (min barndomsdrøm...jeg skal nok skrive en bok uansett en gang. ;))
lærer (på en videregående skole i spansk, KRL og samfunnsfag/sosiologi...så tilfelle må jeg kanskje også lese aviser?? så tilfelle reiser jeg et år til Bolivia å lærer spansk og besøker Brasil :D)
eller kanskje jeg bare skal flytte til Brasil, gifte meg og bosette meg i slummen og jobbe på et barnehjem/dagssenter/kirke der... (så tilfelle vil jeg lære capoeira!!)
50% som teaterlærer (da kan jeg gå et år på en vanlig høyskole med vanlige mennesker og være aktiv i laget et år)
arbeide med innvandrere i Norge (da må jeg begynne å snakke pent..bokmål...blæææ)

Målet er uansett å redde verden!!

hmm...eller kanskje målet er å være så ydmyk at jeg ser at jeg ikke kan redde verden. Tenk så heldig jeg er som her kan velge på øverste hylle, og målet mitt er egentlig bare å få den mest innflytelsesrike jobben jeg kan få. Den som på best mulig måte kan være med å forandre mennesker og forhold i verden til det bedre...Om det så er som politiker hvor jeg forandrer systemer, eller som lærer eller pastor hvor jeg forandrer mennesker.

Jeg kjenner kristne, gode mennesker som jobber med å veie middagsmaten til sultne brasilianere som spiser lunsj ute på en av de mange self-service restauranter, hvor du betaler noen få kroner pr 100 gram. Hvilken meningsfyll jobb er det? Men jeg kan vel på ingen måte si at denne dama her ikke kan ha et like menigsfylt liv som meg (som da selvfølgelig ender opp med å bli bistandsmister ;)

Nei, målet må bli å være så ydmyk at jeg kan jobbe på et lite supermercado i Vicosa og pakke varene oppi handleposene til kundene (eller gjestene da..) og ha tro på at Herren fortsatt er min hyrde og jeg fortsatt ikke mangler noen ting, at det er Han og ikke jeg som har makt til å frelse, og at det er Han og ikke jeg som skal fullføre løpet. Dessuten er det ikke hva du gjør men hvordan du gjør det som er det viktigste. Et hvert yrke (nesten iallefall...) kan ære Gud, i et hvert yrke har du muligheten til å vise kjærlighet og omtanke for dine medmennesker og overalt du er er du et lys i verden.

Ønskeliste

• Sett inn pengene du ellers ville brukt på å kjøpt julegave til meg for på kontonr: 6318 09 53878. Da går pengene til strømmestiftelsen, hovedsaklig da til mikrofinans, altså smålån til fattige mennesker slik at de kan få en sjanse til å komme seg litt oppover i denne verden!
• gavekort på masajetime (hmm..ja...jeg hater egentlig masaje..men i følge fysioterapeuten er visst skuldrene, nakken og ryggen min nokså stive...)
• en litt stor veske
• noen vil kanskje si et belte :P (så jeg slipper å bruke far sitt...)
• klær generelt...
• et stort badehåndkle
• en bibel type kings james utgaven kanskje...
• hmmm...jeg skal se om jeg finner noen bra bøker også som ikke er pensum..hehe...noen som har noen gode anbefalinger?